minda sin: Rundtur på Sri Lanka

Rundtur på Sri Lanka!

Etter to fine dager i Negombo var det på tide å starte på rundturen rundt Sri Lanka. Det skulle vise seg å bli en fuktig opplevelse, og ryktet sier at det ikke har regnet så mye her på denne tiden siden 1956 – heldig med den! Regnværet førte iallefall til at vi fikk se Sri Lanka på en annen måte, samt at alle klær nesten konstant var fuktige.

Første mål for turen var Anuradhapura. På veien stoppet vi og var med på delfinsafari som også ble en våt men fin opplevelse. Delfinen svømte tett inntill båten, og hoppet opp av vannet innimellom. Gøy å se «ville» delfiner som ikke bare svømmer i et basseng.

I Anuradapura fikk vi se mange historiske bygg og templer, og dogobaer (hellige steder) hvor de blandt annet mener å ha funnet Buddhas venstre eller høyre krageben, (det kan være mulig selv om han ble kremert fordi de hadde dårlige ovner slik at bena ble igjen..men litt søkt allikevel..) Disse dogobaene er massive, dvs at ingen kan komme inn og se relikviene, eller ta de, og at de blir der til evig tid. Det må alltid være et relikvie der for at de kan bygge en dogoba. Vi fikk også de den siste gjenlevende stiklingen av det treet Buddha satt under da han fikk åpenbaringen. Selve treet finnes ikke lenger, så det er bare denne grenen igjen, og den er godt beskyttet. De holdt på å bli ødelagt fordi folk ofret for masse olje til treet, men de fikk berget det med nød og neppe.Vi fikk også se flere dogobaer, munkebassenger og en konges forlystelsesgård. Veldig spennende å se og lære om hvor viktig Sri Lankas historie er for buddhismen verden over, og hvordan mytologi og historie er tett vevd sammen.

Etter Anuradahapura reise vi videre til Sigria hvor viblandt annet besteg vi Sigriyya Rock, som er et fjell som ser ut som en stor stein. På toppen så vi ruinene til et kongelig palass som ble bygget for 2000 år siden. Ganske spesielt å tenkte på hvordan Norge var på den tiden.

Etter Sigriyya reiste vi mot Kandy med stopp i to mindre byer hvor vi blandt annet fikk se helvetestempler. Det var ganske spesielt å se. Selv om det ikke er veldig kjent for allmuen i vesten iallefall, tror de på helvete i buddhismen også. Det er et midlertidig sted hvor man kommer dersom man har vært et dårlig menneske, hvor man må leve ut sin dårlige karma, eller soner for det onde man har gjort. Etter denne soningen kan man ble gjenfødt. Disse templene viser bilder eller figurer av hva som kan skje med deg i helvete, som en advarsel for de levende. Ganske uhyggelig å se. Selv om det sies at buddhismen er mer en livsfilosofi enn en religion kommer ganske andre ting til syne når vi reiser rundt på Sri Lanka. Det er tydelig at den folkelige troen på mytologi, guder, ritaler, bønn, ofringer og liknende står sterkere enn den «teorestiske» i mange tilfeller. Det takket være en fyr som heter Henry Steel Olcott som kort fortalt fornektet kristdendommen, kom til Sri Lanka, fikk interesse for buddhismen og skrev en buddhistisk katekisme som beskriver det han mente buddhismen gikk ut på. Det er denne buddhismen vi blir presentert for i vesten idag, så det er ganske interessant å komme hit og se at den faktisk er litt anderledes, samt å se den innflytelsen én person kan ha. Vi ser også mye synkretisme, altså religionsblanding. Kararagama, er navn på en by hvor buddhister, hinduister og muslimer utrolig nok deler samme gud og tempel, selv om de gir den forskjellige navn. Muslimene regner denne guden som profet, noe liknende tenker de om Jesus. Dette er veldig spesielt og særegent for denne byen.

I Kandy fikk vi oppleve nasjonal dans – Kandydance, og vi fikk en rask tur innom tanntemplet hvor buddhas tann visstnok skal ligge. Hvis man gadd å stå en time i kø fikk man, om man var heldig se en kopi av en kopi av en kopi av tanna dersom man kikket inn et lite hull. Det ble ikke prioritert av meg... :) Overalt er det også masse selger som vil prakke på meg frimerker, elefanter, smykker og kart fra Sri Lanka, og de tar virkelig ikke et nei for et nei. En fyr fulgte etter bussen lenge fordi han fikk det for seg at jeg ville kjøpe noe av han. Ganske slitsomt i lengden, særlig når man merker at de bare er ute etter pengene dine.

Et annet høydepunkt på turen var besøk hos urbefolkingen på Sri Lanka – Veddafolket. Trond som var vår reiseleder og lærer i Sri Lanka driver arbeid blandt folket der, og man må ha spesiell tillatelse for å kunne besøke de. Blandt annet har han startet en skole der, og vi fikk æren av å se overrekkelsen av pc`er som de skal få lære seg å bruke. Da vi kom frem ble vi møtt av dans, blomsterkranse, nysgjerrige blikk, små barn som gjerne ville holde oss i hånda, og som syns det var veeeeeldig stas med fotoapparatene våre. Litt vanskelig var det å snakke med de da de ikke kan engelsk, men vi prøvde hvertfall å smile og kommuniserer så godt vi kunne på tegnspråken . Etter en middag laget av lokal kylling og andre lokal varer ble hele klassen innlosjert på murgulvet på skolen og på grunn av regnværet måtte vi reise ganske tidlig avgårde neste dag.

Etter en lang og travel uke med masse program var det godt tå komme fram til Unawatuna hvor vi fikk bedre vær, og jeg fikk kjempekoselig besøk av Renate og Lina :) Vi koste oss med strandliv, god mat, snorkling, bading med en stor skilpadde, mimring, og uendelige kommentarer som «Å! Han der lika skikkelig på ...» Var visst kjentfolk overalt ifølge Lina og Renate :)